Vellykket presentasjon av Altaboka 2024, nytt tema

Publisert av Thomas Leander Tobiassen den 22.11.24.

(På bildet Gunn H. Strand og Arvid Petterson)

Historielagets styreleder, Inger Lise Balandin, åpnet med å ønske de fremmøtte velkommen og fortalte videre om bakgrunnen for årets utgivelser. Altaboka 2024 med undertittel «Hverdag og fest» gjenspeiler det mangfold av idéer, krefter og innsats som har bidratt til altasamfunnets kraftfulle og positive utvikling. Boka omfatter ulike historier fra ulike miljøer og fra ulike kanter av Alta kommune. Ulike aktiviteter, kunnskaper, evner og lokale kulturer har smeltet sammen og skapt den byen og den kommunen Alta er i dag.

Det er 80 år siden Finnmarks befolkning ble tvunget av den tyske okkupasjonsmakta til å forlate sine hjem og bli sendt sørover og bli spredt til alle kanter av landet. Mange rakk å få med seg at alt av bygninger ble brent eller sprengt i stykker, infrastrukturen ble rasert og de deporterte fikk bare ha med seg det de kunne bære. Alta historielag har tatt initiativ til å få 22 tidsvitner, som var barn eller ungdom i 1944, til å fortelle om sine minner og opplevelser.

Alta historielags kalender for 2025 er viet gjenreisningstida etter 1945. I tillegg viser vi bilder av noen av minnesbautaene som er reist over falne under 2. verdenskrig.

Gunn H. Strand vokste opp i Rognsund. Hennes far var lærer og bestyrer for internatet og hennes mor var husmor på det samme internatet. Gunn ble slik en del av internatlivet selv om hun kunne bo hjemme under skolegangen. På en engasjert og levende måte kunne hun fortelle om hvordan det var å bo på en plass som også den gang ble betraktet som et utkantområde hvor eneste måte å komme seg til de andre øysamfunnene og til fastlandet var med båt. Men som Gunn konkluderte hennes foredrag med så hadde hun en god og trykk oppvekst og at internatlivet slett ikke var så ille som enkelte i dag vil ha det til.

Arvid Petterson, mangeårig lærer og rektor ved mange av skolene som Gunn fortalte om, har skrevet en artikkel i Altaboka 2024 om «Fiskeriene i Alta». På sin særegne måte, preget av varme, humor og alvor, fortalte Arvid om hvordan han havnet i Alta, om sitt engasjement som historiker og om sin kamp for å få fortalt krigshistorien slik finnmarkingene opplevde den. Gjennom et tilbakeblikk på fiskerinæringens betydning i Alta forteller Arvid om den typiske fiskerbonden. Alta har ikke vært sett på som en typisk fiskerikommune i finnmarkssammenheng. Det var skifer og jordbruk som ble sett på som de viktigste primærnæringene i kommunen. Men, som Arvid kunne konstatere, Alta har opp gjennom tidene vært en av de aller største fiskerikommunene i Finnmark og viktigere enn både skifer og jordbruk når det gjelder å bidra til kommunens inntekter.

Det må også nevnes at Arvid Petterson var blant initiativtakerne da Alta historielag ble stiftet i 1975 og er i dag æresmedlem i laget.